Norge er i startgropen av en omlegging fra lineære til sirkulære verdikjeder. Økt sirkularitet avhenger av samarbeid mellom de grønne og de blå bionæringene. Land møter hav bidrar med å løfte industriutfordringer og legge til rette for innovasjon på tvers av industriaktører og forskning.

Prosjektutvikling på tvers
I 2022 har prosjektet fått rigget og finansiert et prosjekt som tar for seg blåskjell som fôr til kylling. Et samarbeid mellom havbruk og landbruk, som tar sikte på å høste næringsstoffer (N, Ph og C) fra havet, og bringe de tilbake i landbruket gjennom fôr. Vi er involvert i en søknad til Grønn plattform, som handler om å utvikle hele verdikjede for tare.

Politisk påvirkning
I tillegg har Land møter hav bidratt inn i prosjektet BioDigSirk, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima og miljødepartementet og Mat og landbruksdepartemetet. Prosjektet har anbefalt åtte tiltak for hvordan Norge skal bli et foregangsland innen en grønn sirkulærøkonomi.

Sirkulærøkonomi – kartlegging og kompetanse
Land møter hav er involvert i prosjektet Sirksjø – et kartleggingsprosjekt i regi av Norce. Det kartlegger status for sirkulærøkonomi i sjømatnæringen, både havbruk og fiskeri. Dette gir oss et godt grunnlag for å kunne bidra med relevant og spisset kompetanseutvikling inn i de blå næringene.

Vil du vite mer? Kontakt Elise Sæle Dahle, prosjektutvikler Land møter hav, på +47 98251376, elise@klosser.no

Mange av våre medlemmer har sett nye mulighetsrom innenfor pet food-markedet. Dette er et voksende marked med god betalingsvilje dersom man posisjonerer seg rett, men det er også et stort og uoversiktlig marked. Gjennom året har vi hatt flere aktiviteter for å utforske disse mulighetsrommene og heve markedskompetansen til våre medlemsbedrifter innenfor dette segmentet. Vi har både knyttet til oss ekstern kompetanse på området, men også brukt den interne kompetansen som finnes hos bedriftene i klyngen for å hjelpe hverandre videre.

Vi startet allerede på eiermøtet i januar hvor vi fikk et foredrag om markedsutviklingen innenfor pet food av Milka Tesla fra Passion4feed. Her lærte vi blant annet at vi i stadig større grad ser på kjæledyrene våre som en integrert del av familien, og at markeds- og salgsarbeidet må ta hensyn til dette.

Videre hadde vi en ÅKP Idélab i april hvor vi kartla i større detalj hva våre medlemsbedrifter trenger for å utvikle produktene sine innenfor pet food-segmentet. I denne idélaben fikk vi blant annet foredrag fra aktører i klyngen som svært villig delte av sine erfaringer fra sitt markedsarbeid innenfor pet food. Vi knyttet også til oss noen av de beste aktørene i Norge innenfor pet food-utvikling som fortalte om hvordan produktutviklingsarbeid foregår innenfor denne industrien. Idélaben var med på å øke kompetansen til medlemsbedriftene og også øke nettverket i Norge innenfor pet food-industrien.

En av erkjennelsene som kom fra medlemmene i idélaben var at de trenger å vite mer om det internasjonale markedet for pet food. Hvilke behov har kundene, hvilke segment skal vi satse på og hvordan kan vi posisjonere oss mot aktuelle segmenter? I tillegg kom det frem at mange av medlemmene trenger å få bedre forståelse av eget produkt, og hvilke egenskaper finnes i produktene som kan oversettes til fordeler for kundene.

Med bakgrunn i disse utfordringene for medlemmene arrangerte vi i oktober en tur til 8th Nordic Pet Food Conference for å ytterligere øke kompetansen og bygge internasjonalt nettverk innenfor pet food-industrien. Denne konferansen trekker de beste tekniske ekspertene i Europa innenfor pet food, og sammen med 200 andre deltagere hadde våre 12 deltagerbedrifter noen svært lærerike dager i Barcelona.

Våre medlemmers fokus på pet food fortsetter i 2023. Vi har lagt et godt grunnlag i løpet av dette året, og vil for neste år se på mulighetene for å utvikle et markedsprosjekt for våre medlemmer innenfor pet food segmentet. I tillegg fortsetter vårt arbeid på å arrangere relevante møteplasser for å videreutvikle nettverket og heve kompetansen innenfor dette interessante segmentet.

I en årrekke har Nordisk Lipid Forum samlet fagekspertise og industri fra hele verden til konferanse.

Forumet ble formelt stiftet i 1969. Den viktigste aktiviteten for forumet er å bygge nordisk samarbeid innen lipid-området. Anvendt forskning og teknologi for industriell nytte innenfor lipidområdet, fett og oljer løftes frem. Der er spesiell fokus på nordiske råmaterialer som fisk, andre marine oljer, rapsfrøolje, camelina og linfrøolje. Nettverket vil være en koblingsarena for nordiske og internasjonale møter, jobbmuligheter i akademia og forskningsinstitusjoner og/eller industri. I tillegg vil forumet bidra til ideutveksling og informasjonsspredning, samt øke synligheten til nordisk industri og forskning på lipid feltet. Sist, men ikke minst ønsker man å inspirere talenter til videre kompetansebygging i lipid vitenskap og utvikling. Dette er i tråd med vår klynges fokus på kompetansebygging i nedslagsfeltet for våre bedrifter, og vårt bidrag til samarbeidet og sponsing av Nordic Lipid Forum sine aktiviteter får god respons hos klyngebedriftene.

I samarbeid med våre klyngevenner på Island, Iceland Ocean Cluster, hadde vi satt sammen et variert program som inkluderte møter, bedriftsbesøk og deltakelse på konferansen Fish Waste for profit og fiskerimessen Icelandic Fisheries Exhibition. Viktig var det også å tilbringe tid sammen, utveksle erfaringer og lære av hverandres tverrfaglighet.

– Vi har fått høre og se hvordan noen av de islandske aktørene utvikler, produserer, markedsfører og selger høyverdige produkter basert på bærekraftig restråstoff fra fiskeriene. Dette tar vi med oss i vårt videre arbeid for å øke verdi også i Norge, sier R&D manager Margareth Kjerstad i C Food Norway.

Samarbeid for 100 prosent utnyttelse
16 representanter fra elleve medlemsbedrifter deltok på turen til Island.

Første dag på Island fikk Blue Legasea sine medlemmer høre hvordan The Iceland Ocean Cluster jobber for å nå målet om 100 prosent utnyttelse av fisken og verdiskaping på Island og internasjonalt. Klyngens misjon er å skape verdier ved å koble entreprenørskap, forretningsutvikling og kunnskap i de marine næringene – både innen villfisk og oppdrettsnæringen.

– Vi legger til rette for entreprenørskap og innovasjonsprosjekter. Ved å koble folk og selskaper med tradisjonell fiskerikompetanse med helt andre typer mennesker med bakgrunn som salg, markedsføring og innovasjon jobber de for å utnytte fisken – alt fra tradisjonelle matvarer til høyverdige produkter som kosttilskudd, kosmetikk og medisiner, sier Dr. Thor Sigfusson, gründer og styreleder i The Iceland Ocean Cluster.

– Vi kobler tradisjonell teknologi med ny teknologi for å skape vekst i de marine næringene. Utfordringen er at den globale sjømatindustrien dumper nærmere ti millioner tonn fullt brukbar fisk i havet eller bruker det i landfyllinger.

– Vi kan gjøre det bedre enn det, sier Sigfusson, som kan fortelle at på Island benyttes 90 prosent av fisken, mens det globalt kun benyttes om lag 54 prosent av fisken.

Mange spennende bedrifter
På Island fikk vi møte mange spennende bedrifter.

Brim, ett av Islands største sjømatselskaper for hvitfisk og pelagisk fisk, med om lag 750 ansatte.

Primex, et marint bioteknologiselskap som siden 1999 har utviklet, produsert og markedsført ulike produkter og merkenavn knyttet til kitin og kitosan, basert på skall fra reker fisket i Nord-Atlanteren.

Selskapene Codland og Marine Collagen som samarbeider med flere fiskeriselskaper om full utnyttelse av hvitfisk, herunder å hente ut kalsium og kollagen fra sidestrømmer fra hvitfiskproduksjon.

Hos Haustak hf på Reykjanes utenfor Reykjavik fikk vi se hvordan de med moderne produksjonsutstyr tørker ulike fiskeprodukter fra torskehoder og rygger til hele fisker. Haustak spesialiserer seg på tørking av fiskeprodukter for det nigerianske markedet.

Presenterte klyngens arbeid på konferansen Fish Waste for profit
Konferansen i Reykjavik samlet 120 internasjonale deltagere fra industri, forskning og akademia for å se etter løsninger for 100 prosent bruk av marine ressurser. Klyngeleder Wenche Uksnøy var med i programmet og holdt et innlegg med tema «Innovative technology unleashing fish waste value potential».

Deltok på fiskerimesse
Vi besøkte også den islandske fiskerimessa Icelandic Fisheries Exhibition. Dette er liten fiskerimesse sammenlignet med vår egen Nor-Fishing, men en fin mulighet til å møte islandske leverandører og kunder i tillegg til utstillere også fra andre land, inkludert Danmark, Norge og Færøyene.

På messa fikk vi også et hyggelig gjensyn med to av våre egne medlemsbedrifter som hadde egne utstillinger, Optimar og Baader.

I samarbeid med GC Rieber VivoMega AS samlet vi i slutten av september over 60 klyngemedlemmer til klyngesamling i Kristiansund. Denne samlingen rettet seg mot omega-3 og marin ingrediensindustri og vi satte søkelyset på verdikjeder og nye muligheter innenfor ingrediensindustrien.

Programmet gikk over en og en halv dag og første post på programmet var omvisning i fabrikken til GC Rieber VivoMega AS. GC Rieber åpnet dørene for oss og inviterte oss inn i sine produksjonslokaler. Dette satte en fin ramme for samlingen hvor samarbeidsmuligheter var et sentralt tema. Å ha denne type medlemmer som byr på seg selv er en uvurderlig ressurs i klyngesamarbeidet. Senere samme kveld var det sosial happening og felles middag på Thon Hotel Kristiansund.

Neste dag samlet vi oss i konferanselokalene til hotellet og fortsatte programmet med et fullspekket dags- seminar. Det var et variert program på seminaret, men stigende priser på råvarer og andre innsatsfaktorer, samt bærekraft og sirkulæreverdikjeder var sentrale tema. Vi avsluttet dagen med en panelsamtale hvor næringsaktørene fikk diskutere sentrale tema innenfor samarbeid og verdikjeder.

For 2023 ønsker vi å gjøre mer av denne type aktiviteter og håper andre bedrifter vil åpne dørene for medlemsbedriftene i klyngen. Det har stor verdi å kunne møtes på bedriftene sin «hjemmebane» og vi erfarer at dette gir god grobunn for videre samarbeid og åpenhet i klyngen.

En viktig faktor for å oppnå økt lønnsomhet i fiskerinæringen er god kommunikasjon og samhandling i hele verdikjeden. Dette kom også tydelig frem da våre nettverkssamlinger «Innovasjon og utvikling i fiskeflåten – fra fartøy til marked» ble gjennomført. Ved å arrangere faglige samlinger med søkelys på teknologi, prosessering, omsetningssystemet, markedskrav, og innovasjons- og utviklingsprosesser ønsker vi å bidra til økt samhandling.

Vi kan ikke vite hva andre ønsker fra oss, og andre kan ikke vite hva vi kan tilby hvis vi ikke snakker med hverandre. Mangel på kommunikasjon kan føre til både misforståelser, og at vi går glipp av viktig innovasjon og verdiskaping. For å bidra til tettere kontakt mellom fiskeflåte og verdikjeden på land har vi derfor gjennomført to samlinger i Ålesund/Giske der vi har invitert til dialog mellom fiskere, utstyrsleverandører, sjømatprodusenter og virkemiddelapparatet. I løpet av samlingene ble flere gode ideer diskutert, både for å forbedre arbeidet om bord, og for å sikre at industrien på land får råstoff av riktig kvalitet. Dette er ideer som vi tar med oss videre.

Aha-opplevelser for fiskere på markedstur

NCE Blue Legasea tok fiskere med til Barcelona for å lære om marked, merkevarebygging, utvalg av produkter og teknologi innen sjømatnæringen.

Nysgjerrigheten var til å ta og føle på da fiskerne samlet seg foran fiskediskene i den spanske storbyen. Metervis med lekkert dandert fersk sjømat av førsteklasses kvalitet strålte mot oss. For kvalitetsbevisste fabrikksjefer- og formenn var dette et syn de aldri vil glemme. Som fiskere opplevde de nå en felles yrkesstolthet med fiskehandlerne bak diskene i Barcelona. Og det stoppet ikke ved fiskediskene. Langs veggene var kjølevegger og fryseskap med en uendelighet av sjømatprodukter i alle varianter.

Norge ligger etter
Selv om Norge er en stor fiskerinasjon så er vi langt fra på samme nivå når det gjelder sjømatutvalget som spanjolene. Derfor var det veldig relevant å ta med fiskerne til Spania. I tillegg til omvisning i supermarkedenes fiskedisker og på fiskemarkedene, fikk fiskerne møte Innovasjon Norge, Norges Sjømatråd og organisasjonen FEDEPESCA som organiserer spanske sjømatbedrifter. Slik fikk vi dannet oss et godt oversiktsbilde over forholdet mellom Norge og Spania, samt hvilke trender som gjelder.

Spanjolene spiser i snitt 24,8 kg sjømat per år, mens vi nordmenn konsumerer i underkant av 20 kg sjømat per år. Selv om det er et fantastisk utvalg av sjømat i butikkene går sjømatkonsumet blant spanjolene ned. Pandemien har påvirket folks spisevaner, og leveranser av sjømat på døra fra de tradisjonelle fiskehandlerne har vokst frem som et populært alternativ. Dette lærte vi på vår markedstur til Spania.

Deltok på verdens største sjømatmesse
Å forstå forbrukertrender og muligheter i markedet er viktig hvis vi skal henge med blant verdens største sjømatnasjoner. Eksportørleddet besitter mye informasjon som kan være nyttig for fiskerne å vite om. For å skjønne det totale omfanget av sjømat deltok vi sammen med fiskerne på verdens største sjømatmesse, Seafood Expo Global/Seafood Processing Global. Messen ble avholdt i Barcelona og fremstod som et flott internasjonalt utstillingsvindu for sjømat- og utstyrsleverandører. Norske bedrifter var hjertelig til stede med stands og personell. Det foregikk en hektisk møtevirksomhet mellom leverandører og kunder som fiskerne fikk ta del i.

Ekstra motivasjon
Tilbakemeldingene fra både rederi og fiskerne som har deltatt på samlingene er at dette er et opplegg som bør videreføres, og som mange innen næringen vil ha utbytte av å delta på. Miksen av besøk og kunnskapsdeling hos utstyrsleverandører, fiskeindustri og virkemiddelapparat hjemme i Norge og markedsturen med fiskebutikker, god mat og deltakelse på sjømatmesse frister til gjentakelse.

For rederiene, utstyrsleverandørene og virkemiddelapparatet er det en viktig tilbakemelding fra fiskerne at samtlige som deltok nå har blitt mer motivert til å jobbe med utviklingsprosjekter i fiskerinæringen enn de var før samlingen.

Mange å takke
NCE Blue Legasea ønsker å takke både fiskerne og alle bedriftene som sammen har delt av sin kunnskap gjennom det faglige programmet: C Food Norway, Arctic Bioscience, Bluewild, Firmenich Bjørge Biomarin, Surofi – Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag, Brødrene Sperre, Optimar, Møreforsking AS, Innovasjon Norge, FHF Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, Norges forskningsråd, RFF Møre og Romsdal fylkeskommune, ÅKP/ DigiCat, Norges Sjømatråd og Fedepesca.