I 2022 fikk ÅKP ny EU-rådgiver i Jan-Børre Rydningen. De som kjenner til oss fra før vet at Jan-Børre tidligere har hatt andre funksjoner under ÅKP-paraplyen, sist som leder for DigiCat. I utgangspunktet hadde ikke Jan-Børre noen planer om å flytte på seg, men da posisjonen som EU-rådgiver åpnet seg var det en mulighet han ikke kunne la gå fra seg.

– Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon og mulighetene for å skape, både løsninger og verdier. Hele min yrkeskarriere er preget av det. Jeg kom inn i yrkeslivet som forsker, tok forskningsresultat med meg ut i næringslivet, gikk fra å være systemutvikler til selger og markedsfører i et globalt marked, før jeg gikk tilbake som leder av forskningsinstituttet der jeg startet. Siden flyttet jeg over i virkemiddelapparatet og etter det til ÅKP, hvor jeg har hatt spennende oppgaver i mer enn seks år nå. Men, som Per Erik sa i en samtale for snart et år siden, «Jan Børre, du er en urolig sjel». Og han har nok rett, jeg trives ikke med å gjøre rutinearbeid. Jeg må videre, få nye oppgaver og utfordringer, gjøre ting jeg allerede ikke har gjort. Så da rollen som EU-rådgiver skulle bekles kunne jeg ikke takke nei til å gå inn i den og synes jobben er veldig spennende og utfordrende.

Jan-Børre forteller at hans rolle er å sørge for at bedrifter i ÅKPs nedslagsfelt kan få brukt en større del av europeiske forsknings- og innovasjonsmidler:

– Europa satser store summer på sine forsknings- og innovasjonsprogram. Norge som helhet har vært flink til å nå opp i konkurransen. Statistikken viser imidlertid at Nordvestlandet ligger litt bakpå. Det kan skyldes flere ting, men ikke minst at vi i lang tid har vært svært god på erfaringsbasert innovasjon, og har mindre tradisjon på å utnytte forskningsbaserte resultat. Som EU-rådgiver er min oppgave å bidra til en endring i dette og sørge for at en større del av de europeiske forsknings- og innovasjonsmidlene, og ikke minst resultatene, blir utnyttet av våre regionale næringsaktører. Basert på min innsikt i klyngenes og enkeltbedriftenes spisskompetanse er min oppgave å se muligheter i planlagte utlysninger og prøve å koble disse mot de riktige miljøene og konsortiene, nasjonal og internasjonalt.

Jan-Børre liker at mye av hans tidligere bakgrunn kommer til nytte i den nye rollen:

– Det som er mest spennende er å få bruke min kunnskap og erfaring. Jeg har vært forsker, daglig leder av et IKT-orientert forskningsinstitutt, jeg har utviklet et teknologiselskap til en suksessrik eksportbedrift og har dessuten god innsikt i virkemiddelapparatet, nasjonalt og internasjonal, etter nær ti år i innovasjon Norge. Før det hadde jeg forresten ulike internasjonale roller i regi av Norsk Romsenter. Jeg ser at som EU-rådgiver har jeg bruk for det jeg har lært i alle disse rollene.

Som EU-rådgiver tror Jan-Børre at hans viktigste oppgave er å vise veg:

– Jeg tror det viktigste jeg kan gjøre er å hjelpe bedriftene til å ta riktige valg, og være deres «speider» i jungelen av utlysninger. I Horisont Europa, det programmet med mest penger, er det tusenvis av utlysninger hvert år. Det er ikke hensiktsmessig at alle klyngebedriftene skal bruke tid på å sette seg inn i alt dette. Her kan jeg bidra med å «scanne markedet» og henlede oppmerksomhetene til de riktige bedriftene i forhold til ulike utlysninger. Og det med å finne de riktige bedrifter er et viktig poeng, for å delta i et EU-prosjekt er ikke for alle. De som tror EU er lettjente penger blir skuffet. Nåløyet er trangt, og man må ha en klar strategi og et mål utover finansiering for å delta. Men da kan også utbyttet bli bra. For selv om konkurransen er stor vet vi at både Norge og vår region har konkurransekraft.

Samtidig mener Jan-Børre at det er et uutnyttet potensial i EU-midler:

– Det er det helt klart, det viser statistikken. Og selv om jeg primært tar utgangspunkt i mitt nettverk og min kjennskap til enkeltbedrifter i klyngene så er det selvfølgelig ikke slik at jeg tror jeg har full oversikt over alt som skjer. Det er viktig at de bedriftene som mener å ha gode prosjektideer selv utforsker mulighetsområdet i EU. De må gjerne ta kontakt med meg. Sammen kan vi kanskje klare å utløse noe av det uutnyttede potensialet.

Nemonoor består av åtte norske selskaper med bred ekspertise. Dette er ÅKP/DigiCat, DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF og Smart Innovation Norway. Disse aktørene utgjør et team av eksperter som gir veiledning om hvilke tjenester som vil være egnet for å hjelpe deg med å bygge den nødvendige kompetansen og utnytte mulighetene innen KI.

KI er en generisk teknologi som kan anvendes på mange ulike områder. Nemonoor fokuserer på Helse, Energi, Smarte byer og Produksjon. ÅKP/DigiCats primære rolle er å bidra i kvalifisering av kundecase og levere testtjenester rettet mot de to siste områdene, i særdeleshet de som er knyttet til regionens blå næringer.

EDIH er et tiårig program, og Nemonoor er delvis finansiert gjennom Norges engasjement i EUs Digital Europe Programme, så flere av tjenestene tilbys derfor gratis eller til en redusert pris.

– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge som nå får enda bedre tilgang til å utvikle, teste og simulere løsningene sine, sier næringsminister Jan Christian Vestre, mens Gaute Moldestad i Siva uttaler:

– Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse.

En av disse nodene har utgangspunkt i Smart Innovation Norway og har fått navnet KITCAT, og vil jobbe med tilgjengeliggjøring av data som ressurs, teknologi og tjenester innen simulering, digitale tvillinger og anvendelse av KI (kunstig intelligens). Denne noden har hovedsete i Halden, men også koblinger mot Narvik.

Tirsdag 22. november hadde vi et svært innholdsrikt seminar om trender i skyene, med mange gode innslag. Etter en innledning fra DigiCat gikk ordet videre til Gry Helene Stavseng fra Gagn som ledet oss gjennom dagen.  

Vi fikk lærerik input fra representanter i bedriftene Google Cloud, twoday Avento, Microsoft og Digitread Connect – med sky-teknologi i fokus.  

Det hjelper ikke å ha de beste ordningene og flotte fasiliteter hvis bedriftene ikke kjenner til dem. Vi reiser derfor rundt i landet og er med på arrangementer hvor vi treffer bedrifter som er aktuelle for våre tjenester.

Ett av disse arrangementene var Nor-Fishing i Trondheim. Vi deltok sammen med NCE Blue Legasea, og stod på Møre og Romsdal fylkeskommune sin stand. Frokostseminarene var populære. Da ble det ble servert god mat fra Atlanterhavsparken i Ålesund. Vi opplevde positive reaksjoner på vårt tilbud og kom hjem med blokka full av nye kontakter.

Dette eksempelet viser litt av hva DigiCat kan brukes til, som ett av fem nasjonale testsentre i Katapult-ordningen til Siva. Vårt senter er det eneste med fokus på testing i en digital verden. Med ÅKP som operatør tilbyr DigiCat testfasiliteter, kompetanse, metodikk og nettverk for virtuell prototyping, utvikling av digitale tvillinger og autonome løsninger til alle næringer.

Tilbudet strekker seg gjennom hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt. Kundene kan får hjelp til å teste og validere ideer, konsepter og produkter i en digital verden. Senteret tilbyr også rådgiving og opplæring i samarbeid med de fremste kompetansemiljøene nasjonalt og internasjonalt.

I testsenteret vil du bli kjent med det nyeste innen industriell bruk av digitale tvillinger, og virtuell og forsterket virkelighet som verktøy for å akselerere innovasjonsprosesser. Her vil du få en innføring i sentrale begreper og teknologier som spenner fra modellering og Cyber Security til «agile»- og simuleringsbaserte designprosesser, slik at du raskt kan utvikle og optimalisere ditt produkt og din bedrift.

Gjennom Siva-fondet er det også mulig å få tilgang til finansiering knyttet til kjøp av tjenester fra DigiCat. Maksimalt støttebeløp er 250.000, og maksimal støttesats er 75 prosent. For kunden tar det ned risiko og kost knyttet til å få testet ut både teknologiene og egne produkter. DigiCat bistår i søknadsprosessen om det er ønskelig. Det gjelder selvfølgelig også assistanse til å finne andre kilder for risikoavlastning, slik som Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller EU.