Norge er i startgropen av en omlegging fra lineære til sirkulære verdikjeder. Økt sirkularitet avhenger av samarbeid mellom de grønne og de blå bionæringene. Land møter hav bidrar med å løfte industriutfordringer og legge til rette for innovasjon på tvers av industriaktører og forskning.

Prosjektutvikling på tvers
I 2022 har prosjektet fått rigget og finansiert et prosjekt som tar for seg blåskjell som fôr til kylling. Et samarbeid mellom havbruk og landbruk, som tar sikte på å høste næringsstoffer (N, Ph og C) fra havet, og bringe de tilbake i landbruket gjennom fôr. Vi er involvert i en søknad til Grønn plattform, som handler om å utvikle hele verdikjede for tare.

Politisk påvirkning
I tillegg har Land møter hav bidratt inn i prosjektet BioDigSirk, på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet, Klima og miljødepartementet og Mat og landbruksdepartemetet. Prosjektet har anbefalt åtte tiltak for hvordan Norge skal bli et foregangsland innen en grønn sirkulærøkonomi.

Sirkulærøkonomi – kartlegging og kompetanse
Land møter hav er involvert i prosjektet Sirksjø – et kartleggingsprosjekt i regi av Norce. Det kartlegger status for sirkulærøkonomi i sjømatnæringen, både havbruk og fiskeri. Dette gir oss et godt grunnlag for å kunne bidra med relevant og spisset kompetanseutvikling inn i de blå næringene.

Vil du vite mer? Kontakt Elise Sæle Dahle, prosjektutvikler Land møter hav, på +47 98251376, elise@klosser.no

– Samarbeide når vi kan og konkurrere når vi må.

Orda frå industrileiar Idar Ulstein er framleis ei rettesnor for bransjen på søre. Gjennom samarbeid har vi kome opp med teknologi og produkt i verdsklasse og gjennom sunn konkurranse har vi skjerpa og utvikla oss slik at vi alltid er på veg framover. Samarbeidet pregar kvardagen i næringa vår, og i MAFOSS er samarbeidet i styre og utval også godt synleg.

Gjennom utval og arbeidsgrupper møtest fagfolk frå medlemsbedriftene til diskusjonar og idéutveksling, og ved å legge møta til ulike bedrifter får ein god kjennskap til heile verdikjeda og andre produsentar og utviklingsmiljø. Utvala femner desse fagområda: Kompetanse- og opplæring, HR og personell, Logistikk og produksjon, Helse miljø og sikkerheit (HMS) og Forsking og utvikling (FoU).

Utvala har fokus på saker og områder dei jobbar med til dagleg i sine respektive bedrifter, og deler informasjon og erfaringar frå arbeidet med utvalet dei er med i. Slik utviklar vi oss i lag som bransje på fleire felt og er i god driv framover – saman.

Prosjektet har nemleg god forankring politisk – lokalt og regionalt, og ikkje minst i eit næringsliv som sjølv tok initiativ til prosjektet. Fylkeskommunen og Sparebanken Møre er samarbeidspartar og støttespelarar, som frå ulike perspektiv ser at målsetjinga med prosjektet er samanfallande med eigne overordna mål og verdiar.

Rekruttering for framtida

Prosjektet er involvert på mange ulike arenaer knytt til rekruttering. Det er svært viktig for oss å arbeide saman med andre aktørar, maksimere effekten av ressursbruken, spele kvarandre gode og promotere regionen i si heilheit. Vi hevdar at mykje av jobben her er å tenkje nytt og jobbe smartare med rekruttering for å nå ut til ungdom med alt regionen vår har å by på av yrkesval og moglegheiter.

Vern og utvikling av eksisterande kompetanse
Gjennom modellen for samarbeid om eksisterande arbeidskraft vil MAKOMP leggje til rette for at bedriftene kan leige ut og inn personell seg i mellom ved behov. Dette gjer vi ved å fungere som ei felles plattform der bedriftene kan melde inn ledig kapasitet eller behov for å leige inn personell. Ei slik oversikt over tilbod/etterspørsel opnar for å nytte slike avtalar i større grad enn tidlegare. Prosjektet hjelper også bedriftene med informasjon til tillitsvalde, felles rammer og retningslinjer, avtalar og skriv.

For bedriftene vil prosjektet bety auka evne til å møte svingingar i marknaden, styrka samarbeid med andre bedrifter og redusert risiko for permitteringar. Tillitsvalde og fagforeiningar ser at dette vil bidra til tryggare jobbar, nettverks- og kompetansebygging for dei tilsette, og ynskjer også prosjektet velkommen. Alt i alt er prosjektet svært godt motteke, og vi gler oss til å saman foredle dette samarbeidet vidare!

Styringsgruppe

• Lars Lühr Olsen, Ulstein Verft
• Kjersti Kleven, Prodtex/ Skaparhuset
• Jogeir Romestrand, ENTEC/ Evotec
• Målfrid Nesje, M&R Fylkeskommune
• Geir Sundal, Kongsberg
• Sverre Thorsø, Fellesforbundet

Engasjementet rundt foreininga er godt, og med eit styre som består av personar frå gode bedrifter i næringa er vi visse på at vi er aktuelle og framtidsretta også i åra som kjem.

MAFOSS sitt styret for driftsåret 22/23 er:

• Hans Jørgen Fedog, Green Yard Kleven, styreleiar
• Margrete Heltne Hovde, TUSSA 24/ WATTN, nestleiar
• Jarle Gunnarstein, Larsnes Mek. Verkstad AS, styremedlem
• Jogeir Romestrand, ENTEC Group, styremedlem
• Lars Lühr Olsen, Ulstein Verft, styremedlem
• Per Erik Dalen, ÅKP, styremedlem
• Tommy Fredriksen, Kongsberg Maritime, styremedlem

Dei siste åra har MAFOSS også vore engasjerte i Skaparhuset, der nye idear møter etablert industri. Gjennom Skaparlunsj og samlingar med aktuelle tema er Skaparhuset ein stad der vi møtest og utvekslar idear og erfaringar.

Samferdsel og infrastruktur
Det er ikkje lett å drive industri på holmane på søre Sunnmøre. Det krev i alle fall optimale løysingar for transport på veg og sjø – og i lufta med. MAFOSS jobbar aktivt saman med andre gode krefter for å sikre gode rutetilbod for fly, buss og båt, og er ein tydeleg aktør i arbeidet med sikring av gode vegar og fjordkryssingar.

Politikk
Ingenting kjem gratis, i alle høve ikkje politiske avgjerder. MAFOSS jobbar aktivt inn mot politiske nivå for å fortelje historia vår og for å minne om utfordringane industrien vår har. MAFOSS meiner at sikring av verfta langs kysten er svært sentralt for å oppretthalde arbeidsplassar og for å oppretthalde ein industri av underleverandørar og innovative miljø. Om verfta ikkje får optimale vilkår kan resten også ryke. Dette må våre folkevalde forstå.

Kompetanse
Heile næringa vår er avhengige av at vi bevarer og utviklar kompetansen i næringa. Dette kan fort forvitre om ein ikkje jobbar målbevisst med dette. MAFOSS har jamt fokus på kompetanseutvikling og arbeider inn mot utdanningsmiljøa for å sikre rett tilgang til fagutdanningane vi treng. I tillegg er prosjektet MAKOMP etablert med ekstra fokus på dette feltet.

Samarbeid
MAFOSS samarbeider godt med andre aktørar som jobbar for industrien. Gjennom å dele erfaringar og arbeidsmetodikk oppnår vi samla sett meir enn om vi sit på kvart vårt nes. Dei siste åra har særskilt samarbeidet med NHO/Norsk Industri blitt styrka, noko vi ser god nytte av.

I 2022 fikk ÅKP ny EU-rådgiver i Jan-Børre Rydningen. De som kjenner til oss fra før vet at Jan-Børre tidligere har hatt andre funksjoner under ÅKP-paraplyen, sist som leder for DigiCat. I utgangspunktet hadde ikke Jan-Børre noen planer om å flytte på seg, men da posisjonen som EU-rådgiver åpnet seg var det en mulighet han ikke kunne la gå fra seg.

– Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon og mulighetene for å skape, både løsninger og verdier. Hele min yrkeskarriere er preget av det. Jeg kom inn i yrkeslivet som forsker, tok forskningsresultat med meg ut i næringslivet, gikk fra å være systemutvikler til selger og markedsfører i et globalt marked, før jeg gikk tilbake som leder av forskningsinstituttet der jeg startet. Siden flyttet jeg over i virkemiddelapparatet og etter det til ÅKP, hvor jeg har hatt spennende oppgaver i mer enn seks år nå. Men, som Per Erik sa i en samtale for snart et år siden, «Jan Børre, du er en urolig sjel». Og han har nok rett, jeg trives ikke med å gjøre rutinearbeid. Jeg må videre, få nye oppgaver og utfordringer, gjøre ting jeg allerede ikke har gjort. Så da rollen som EU-rådgiver skulle bekles kunne jeg ikke takke nei til å gå inn i den og synes jobben er veldig spennende og utfordrende.

Jan-Børre forteller at hans rolle er å sørge for at bedrifter i ÅKPs nedslagsfelt kan få brukt en større del av europeiske forsknings- og innovasjonsmidler:

– Europa satser store summer på sine forsknings- og innovasjonsprogram. Norge som helhet har vært flink til å nå opp i konkurransen. Statistikken viser imidlertid at Nordvestlandet ligger litt bakpå. Det kan skyldes flere ting, men ikke minst at vi i lang tid har vært svært god på erfaringsbasert innovasjon, og har mindre tradisjon på å utnytte forskningsbaserte resultat. Som EU-rådgiver er min oppgave å bidra til en endring i dette og sørge for at en større del av de europeiske forsknings- og innovasjonsmidlene, og ikke minst resultatene, blir utnyttet av våre regionale næringsaktører. Basert på min innsikt i klyngenes og enkeltbedriftenes spisskompetanse er min oppgave å se muligheter i planlagte utlysninger og prøve å koble disse mot de riktige miljøene og konsortiene, nasjonal og internasjonalt.

Jan-Børre liker at mye av hans tidligere bakgrunn kommer til nytte i den nye rollen:

– Det som er mest spennende er å få bruke min kunnskap og erfaring. Jeg har vært forsker, daglig leder av et IKT-orientert forskningsinstitutt, jeg har utviklet et teknologiselskap til en suksessrik eksportbedrift og har dessuten god innsikt i virkemiddelapparatet, nasjonalt og internasjonal, etter nær ti år i innovasjon Norge. Før det hadde jeg forresten ulike internasjonale roller i regi av Norsk Romsenter. Jeg ser at som EU-rådgiver har jeg bruk for det jeg har lært i alle disse rollene.

Som EU-rådgiver tror Jan-Børre at hans viktigste oppgave er å vise veg:

– Jeg tror det viktigste jeg kan gjøre er å hjelpe bedriftene til å ta riktige valg, og være deres «speider» i jungelen av utlysninger. I Horisont Europa, det programmet med mest penger, er det tusenvis av utlysninger hvert år. Det er ikke hensiktsmessig at alle klyngebedriftene skal bruke tid på å sette seg inn i alt dette. Her kan jeg bidra med å «scanne markedet» og henlede oppmerksomhetene til de riktige bedriftene i forhold til ulike utlysninger. Og det med å finne de riktige bedrifter er et viktig poeng, for å delta i et EU-prosjekt er ikke for alle. De som tror EU er lettjente penger blir skuffet. Nåløyet er trangt, og man må ha en klar strategi og et mål utover finansiering for å delta. Men da kan også utbyttet bli bra. For selv om konkurransen er stor vet vi at både Norge og vår region har konkurransekraft.

Samtidig mener Jan-Børre at det er et uutnyttet potensial i EU-midler:

– Det er det helt klart, det viser statistikken. Og selv om jeg primært tar utgangspunkt i mitt nettverk og min kjennskap til enkeltbedrifter i klyngene så er det selvfølgelig ikke slik at jeg tror jeg har full oversikt over alt som skjer. Det er viktig at de bedriftene som mener å ha gode prosjektideer selv utforsker mulighetsområdet i EU. De må gjerne ta kontakt med meg. Sammen kan vi kanskje klare å utløse noe av det uutnyttede potensialet.

Nemonoor består av åtte norske selskaper med bred ekspertise. Dette er ÅKP/DigiCat, DigitalNorway, Institutt for Energiteknikk (IFE), NORA/UiO, Norway Health Tech, NTNU, SINTEF og Smart Innovation Norway. Disse aktørene utgjør et team av eksperter som gir veiledning om hvilke tjenester som vil være egnet for å hjelpe deg med å bygge den nødvendige kompetansen og utnytte mulighetene innen KI.

KI er en generisk teknologi som kan anvendes på mange ulike områder. Nemonoor fokuserer på Helse, Energi, Smarte byer og Produksjon. ÅKP/DigiCats primære rolle er å bidra i kvalifisering av kundecase og levere testtjenester rettet mot de to siste områdene, i særdeleshet de som er knyttet til regionens blå næringer.

EDIH er et tiårig program, og Nemonoor er delvis finansiert gjennom Norges engasjement i EUs Digital Europe Programme, så flere av tjenestene tilbys derfor gratis eller til en redusert pris.

– Dette er strålende nytt for små og store bedrifter i hele Norge som nå får enda bedre tilgang til å utvikle, teste og simulere løsningene sine, sier næringsminister Jan Christian Vestre, mens Gaute Moldestad i Siva uttaler:

– Søkerne representerer solide nærings- og innovasjonsmiljø, og vil allerede fra oppstart kunne tilby testinfrastruktur og industrikompetanse.

En av disse nodene har utgangspunkt i Smart Innovation Norway og har fått navnet KITCAT, og vil jobbe med tilgjengeliggjøring av data som ressurs, teknologi og tjenester innen simulering, digitale tvillinger og anvendelse av KI (kunstig intelligens). Denne noden har hovedsete i Halden, men også koblinger mot Narvik.