Virtuell prototyping

EU-rådgiveren er en funksjon som jobber på tvers av hele organisasjonen i ÅKP. Bedrifter i hele vårt nedslagsfelt kan bruke rådgiveren.

I 2022 fikk ÅKP ny EU-rådgiver i Jan-Børre Rydningen. De som kjenner til oss fra før vet at Jan-Børre tidligere har hatt andre funksjoner under ÅKP-paraplyen, sist som leder for Digicat. I utgangspunktet hadde ikke Jan-Børre noen planer om å flytte på seg, men da posisjonen som EU-rådgiver åpnet seg var det en mulighet han ikke kunne la gå fra seg.

– Jeg har alltid vært opptatt av innovasjon og mulighetene for å skape, både løsninger og verdier. Hele min yrkeskarriere er preget av det. Jeg kom inn i yrkeslivet som forsker, tok forskningsresultat med meg ut i næringslivet, gikk fra å være systemutvikler til selger og markedsfører i et globalt marked, før jeg gikk tilbake som leder av forskningsinstituttet der jeg startet. Siden flyttet jeg over i virkemiddelapparatet og etter det til ÅKP, hvor jeg har hatt spennende oppgaver i mer enn seks år nå. Men, som Per Erik sa i en samtale for snart et år siden, «Jan Børre, du er en urolig sjel». Og han har nok rett, jeg trives ikke med å gjøre rutinearbeid. Jeg må videre, få nye oppgaver og utfordringer, gjøre ting jeg allerede ikke har gjort. Så da rollen som EU-rådgiver skulle bekles kunne jeg ikke takke nei til å gå inn i den og synes jobben er veldig spennende og utfordrende.

Jan-Børre forteller at hans rolle er å sørge for at bedrifter i ÅKPs nedslagsfelt kan få brukt en større del av europeiske forsknings- og innovasjonsmidler:

– Europa satser store summer på sine forsknings og innovasjonsprogram. Norge også, både nasjonalt og gjennom deltakelse i EU sine program, der Norge som helhet har vært flink å nå opp i konkurransen. Statistikken viser imidlertid at Nord-Vestlandet ligger litt bakpå. Det kan skyldes flere ting, men ikke minst at vi i lang tid har vært svært god på erfaringsbasert innovasjon, og har mindre tradisjon på å utnytte forskningsbaserte resultat. Som EU-rådgiver er min oppgave å bidra til en endring i dette og sørge for at en større del av de europeiske forsknings- og innovasjonsmidlene, og ikke minst resultatene, blir utnyttet av våre regionale næringsaktører. Basert på min innsikt i klyngenes og enkeltbedriftenes spisskompetanse er min oppgave å se muligheter i planlagte utlysninger og prøve å koble disse mot de riktige miljøene og konsortiene, nasjonal og internasjonalt.

Jan-Børre liker at mye av hans tidligere bakgrunn kommer til nytte i den nye rollen:

– Det som er mest spennende er å få bruke min kunnskap og erfaring. Jeg har vært forsker, daglig leder av et IKT-orientert forskningsinstitutt, jeg har utviklet et teknologiselskap til en suksessrik eksportbedrift og har dessuten god innsikt i virkemiddelapparatet, nasjonalt og internasjonal, etter nær ti år i innovasjon Norge. Før det hadde jeg forresten ulike internasjonale roller i regi av Norsk Romsenter. Jeg ser at som EU-rådgiver har jeg bruk for det jeg har lært i alle disse rollene.

Som EU-rådgiver tror Jan-Børre at hans viktigste oppgave er å vise veg:

– Jeg tror det viktigste jeg kan gjøre er å hjelpe bedriftene til å ta riktige valg, og være deres «speider» i jungelen av utlysninger. I Horisont Europa, det programmet med mest penger, er det tusenvis av utlysninger hvert år. Det er ikke hensiktsmessig at alle klyngebedriftene skal bruke tid på å sette seg inn i alt dette. Her kan jeg bidra med å «scanne markedet» og henlede oppmerksomhetene til de riktige bedriftene i forhold til ulike utlysninger. Og det med å finne de riktige bedrifter er et viktig poeng, for å delta i et EU-prosjekt er ikke for alle. De som tror EU er lettjente penger blir skuffet. Nåløyet er trangt, og man må ha en klar strategi og mål utover finansiering for å delta. Men da kan også utbyttet bli bra. For selv om konkurransen er stor vet vi at både Norge og vår region har konkurransekraft.

Samtidig mener Jan-Børre at det er et uutnyttet potensial i EU-midler:

– Det er det helt klart, det viser statistikken. Og selv om jeg primært tar utgangspunkt i mitt nettverk og min kjennskap til enkeltbedrifter i klyngene så er det selvfølgelig ikke slik at jeg tror jeg har full oversikt over alt skjer. Det er viktig at de bedriftene som mener å ha gode prosjektideer selv utforsker mulighetsområdet i EU. De må gjerne ta kontakt med meg. Sammen kan vi kanskje klare å utløse noe av det uutnyttede potensialet.